Novellen ”Kanskje for alltid” er skrevet av Ingvild H. Rishøi. Den er fra novellesamlinga ”La stå” som ble gitt ut i 2007. Spesielle kjennetegn ved novellen er at den har få personer og det er få steder som er nevnt i den. Den har også en rød tråd som går igjennom hele novellen, som omhandler gutten og jenta. Temaet i novellen er kjærlighet, savn og begjær.
Novellen ”Kanskje for alltid” handler om jenta Maria som er jeg-personen og nabo gutten, Jon. Maria bor sammen med moren sin på en liten plass og har Jon som nabo. De er begge like gamle, og tilbringer mye tid sammen. Maria går alltid igjennom hullet i hekken når hun skal over til Jon, og som alltid står Jon der og åpner døren. Du får høre om forskjellige episoder, fra de leker gjemsel til de overnatter på berghylla. Maria forlater moren og Jon når hun er atten år, for å studere i byen. Hun får flere brev fra moren der hun opplyser om at katten er død og at Jon alltid står utenfor huset og venter. Maria kommer tilbake til slutt og det avslutter med at de overnatter på berghylla, og gjenopplever barndommen, men hun våkner opp uten han. Novellen følger de oppgjennom flere år, først når de er seks år, så ti, fjorten, atten og til slutt tjueto.
”Kanskje for alltid” er en tredjepersons fortelling. Der det er en som står utenfor og får innblikk i tankene til Maria, og forteller det hun føler. Det er også noen replikker mellom Jon, moren og Maria, som får oss til å føle oss mer knyttet til personen i ”Kanskje for alltid”.
Novellen starter fra de er små. ”De var seks år og lå på kne ved bekken.” Du får en presenterende start der du får vite at de er seks år. Stemningen er gledene og får man til å tenke tilbake på alle barndomsminnene. Du blir også glad av å lese tittelen til novellen, som virker som om det er noe positivt og gledelig som kommer til å skje.
Novellen er bygd opp kronologisk, fra de er små til de blir eldre. Hvert avsnitt starter med å fortelle hvor gammel de er. ”De vart ti og hun fant ham alltid.” Men det er noen frampek om at noe kommer til å skje senere. ”… han står midt på tunet og ser mot huset vårt hele dagen.” Dette får man til å tenke på hvorfor står han der hver dag og ser på huset? Men novellen slutter også med noe som skjedde i barndommen, så den er også litt sirkelkomponert, men allikevel ikke helt, pga at den da skulle ha sluttet med at de lå på kne ved bekken.
Språket er helt ordinært med noen språklige bilder som, ”…hun klamret seg som en liten ape til faren sin.” , ”Havet er mørkere blått enn himmelen.” og ”Så løsner sola fra havet.” Dette får fram en stemning i novella, i stedet for at det bare blir fortalt rett fram, som blir veldig kjedelig i lengden. Den har også et symbol.”…sitter hun stille og ser på en måke. Den stuper og stiger i buer over vannet. Hun følger den med øynene.” Med dette tror jeg de mener at alt kan gå opp og ned, og kan være litt vanskelig til tider, men at det etter en stund vil bli bedre.
I novellen så blir Maria beskrevet som en veldig sterk og omsorgsfull jente som bryr seg om Jon. Hun vil ikke høre på det moren har og si, og fortsetter og henge med han. Men det virker også som hun er litt usikker, og trenger nærhet. ”Da ville hun ikke sove alene lengre.” Hun forandret seg veldig etter at hun flyttet, da ble hun en litt ”villere” person som gjorde litt av hvert. ”Hun begynte med: Melk i kaffen og skulderveske. Joggeturer og rødvin. Pinex Forte og p-piller.” Kanskje hun ikke hadde det så bra i byen, at hun fant trøst i andre ting.
Jon blir beskrevet som en litt ustabil gutt som kanskje har en liten sykdom. ”….han står midt på tunet og ser mot huset vårt hele dagen.” Det er ingen som står hele dagen og ser på et hus, når man vet at den man venter på ikke er der. Man får også den følelsen av at jenta måtte forklare for eksempel hvordan man leker gjemsel og alt det andre til han. Følelsen av at jenta også brukte han på flere måter viser også at han var litt usikker. ”Han reiste seg, trakk buksene på, tredde beltet i slira. Hun rullet soveposen sammen.” Han virket forelsket i henne og gjorde ikke noe imot hennes vilje. Han ble med på alt.
Omgivelsene i novellen endres ganske ofte, pga at det er i forskjellige år, og at hun flytter. Men miljøet på den plassen som Maria og Jon bor, er veldig rolig og øde. Det virker ikke som det er andre som bor der, at det bare er åker og hav. ”… han står midt på tunet og ser mot huset vårt hele dagen.” ”Hun lukket øynene og hørte bølgene.”
Temaene i denne novellen er kjærlighet, lengsel, opprør og utnyttelse, mener jeg. Kjærligheten er den Jon føler for Maria, og at Maria er glad i Jon og bryr seg om han. Lengselen er den som Jon har for Maria når hun reiser inn til byen for å studere. Samtidig så er det lengselen som Maria har, til ikke å sove alene. Opprøret er det som Maria gjør mot moren, når hun egentlig får beskjed om å tilbringe mindre tid sammen med Jon, men ikke hører på det moren har å si og drar til Jon. Til slutt så har du utnyttelsen, som er at Maria på en måte bruker Jon, når de har sex på berghyllen og dette gir Jon store forhåpninger, men Maria vet at det aldri kommer til og skje noe.
Jeg selv synes at novellen var litt rar og vanskelig å tolke i starten. Man måtte konsentrere seg veldig og lese den flere ganger for å forstå hva den handlet om. Og man måtte vise kunnskap om det å lese mellom linjene. Men alt i alt så synes jeg at novellen var litt trist, pga at Jon, som ikke er helt god, føler noe for Maria, men Maria bare utnytter han. Dette er trist fordi Maria vet at han er forelsket i henne og vil gjøre hva som helst for henne, pga at han ikke er selv kan ta noen riktige beslutninger. Men alt i alt så er det en veldig bra skrevet novelle som får deg interessert og dratt med i handlingen.
